Til ettertanke

Det skal sies at jeg kan ha vært litt krass mot bloggen min. (Jeg vet jeg har vært det,men vil aldri innrømme det). Og selv om jeg sitter her og skriver min andre blogg for i dag, uten noen som helst anelse om hvordan jeg skal få knyttet dette opp mot hverken IKT eller skole. Så må jeg innrømme at det er befriende å gå inn på bloggene til andre i klassen og se at det er flere enn meg som har problemer med å finne på noe fornuftig å skrive om skole.

Men når det gjelder bruk av IKT i skolen, så går dette på prioriteringer. det handler om å ville bruke det, og det handler om å bruke ting på en fornuftig måte. Hadde det for eksempel vært mer fornuftig at jeg satt å leste til matte eksamen nå istedenfor å skrive blogg? Er det viktigere med kunnskaper om ett fag eller kunnskaper om noe som ikke bare kan, men skal brukes i alle fag? Mange spørsmål når det gjelder akkurat dette temaet, og jeg tror egentlig ikke at det er noen som kan gi meg et svar på det. Men det er viktig å være fortrolig med digitale verktøy, som det så fint heter.

Kunnskapsløftet og andre løfter

Kunnskapsløftet har fått sin dom. Det var fullt av tomme ord og pene setninger, sier de som har vurdert læreplanen. Alt dette stemmer jo,de fleste vil se at kompetansemålene i kunnskapsløftet er veldig åpne. Det er nok ikke så lett å vite hva men skal gjøre konkret i undervisningen. Men…

Er ikke hensikten med kunnskapsløftet akkurat dette? Det skal gi hver skole mulighet til å vurdere selv hva de vil gjøre på hver enkelt skole. De vil la lærerene bestemme mer selv. Bør ikke de som underviser være glade for at de får frihet til å tenke selv? Dette er jo en ypperlig mulighet til å få bruke de læringsmetodene en selv vil. Kanskje det ikke er læreplanene som er problemet, men lærerne selv. Kan det være så enkelt at de ikke vil utvikle undervisningsopplegg selv, at de ikke tør tolke læreplanen på sin måte, i redsel for at de skal gjøre noe “galt”? Kanskje de bare er så vant til L97, at de ikke vil at ting skal forandre seg.

Det kan være mange grunner til at kunnskapsløftet blir slaktet, og jeg prøver ikke motsi de som har forsket på det, men vi må ikke automatisk bli så negative til forandring. Kanskje vi bør ta to skritt tilbake, og tenker på hva forandringene egentlig har å si for elevene, det er jo i bunn og grunn de læreplanene er utviklet for. Ikke for å gjøre lærerene fornøyde…

 

Frustrasjonen er i gang!

Og her sitter jeg og skriver på min blogg igjen. Jeg blir ganske frustrert, for midt oppi all eksamenslesing, så må jeg jammen meg skrive blogg også. Jeg føler meg som jeg gjorde da jeg gikk på ungdomsskolen, jeg gjør det jeg må, kun fordi noen sier at jeg må det. Men jeg forstår egentlig ikke grunnen til at jeg må gjøre det.

Jeg forstår ikke hvorfor jeg akkurat nå sitter og skriver. Eller jo, jeg gjør det fordi det må gjøres. Hvis jeg ikke gjør det, får jeg ikke lov til å jobbe med det jeg vil. Men hvilken relevans har det egentlig for meg som fremtidig lærer? Hvor viktig vil en blogg bli for meg senere? Og hvis det blir en ting jeg bør gjøre, vil jeg se tilbake på denne stunden da jeg satt og skrev på bloggen min som en påsitiv opplevelse. Jeg har mine tvil. Kanskje hvis en eller annen kunne fortalt meg hvorfor dette er viktig for meg, så ville jeg nyte hvert øyeblikk av det. Nyte hvert eneste tastetrykk. Men nei, her er det ingen nytelse. Bare en følelse av å få tredd noe nedover hodet. Noe som, jeg tror, kunne vært moro, om ikke det var for at jeg ikke får lov til å skrive om det jeg vil.

Jeg lærer nok noe som er relevant nå, men ikke om det å skrive blogg. Fortell alltid elevene hvorfor de skal gjøre det de må. Vis de, fortell de nytteverdien av det de holder på med. Jeg kjenner veldig få voksne personer som gjør noe, no questions asked, bare fordi noen sier de må gjøre det. Og elever bør heller ikke gjøre det. De bør alltid få vite grunnene til det de skal igjennom på skolen… Kan jo hende de gjør det litt bedre da. Er jo verdt ett forsøk, om ikke annet.

Ja, da er jeg ferdig med enda ett innlegg i min skolerelaterte blogg. Three down, two to go… Så får vi se da, om jeg finner på noe mer å skrive før fristen går ut. Og det er mulig jeg er trøtt, lei eller bare generelt negativ. Men er det noe jeg ikke lærer av denne skrivinga, så er det å bli en glad blogger.

Noen tanker om gutter og skole

Og jeg fortsetter mine tanker om det som skjer i skolen. Her kommer noe av det jeg fant ut da jeg skrev min pedagogikkoppgave om mulige grunner til at gutter gjør det dårligere i grunnskolen enn jenter.

”I første rekke bør likestilling for gutter være å finne ut hva som skjer. Vi vet at jenter i gjennomsnitt gjør det bedre på skolen enn gutter, at gutter er overrepresentert blant elever med lærevansker og elever som blir betegnet som adferdsproblematiske. Det vi ikke kjenner til er de sosiale prosessene bak statistikken” (Bredesen 2003)

Gutter gjør det dårligere i grunnskolen enn jenter, det er noe forskere er enig om. Men etter å ha lest en del om emnet, både i bøker, tidsskrifter og på internett, så jeg at det ikke er så mange som har forsket på årskakene til dette. Men av de som har sett på emnet, er det stor enighet. Jeg syns dette er en viktig ting å se på for de aller fleste, men spesielt for oss som studerer for å bli lærere.

Det er enighet om at fraværet av menn i skolen er et viktig moment. Sju av ti lærere er kvinner. Elevene trenger sterke mannlige forbilder som kan gi dem inspirasjon, og vise de at gutter/menn har lov til å være smarte uten at det er en negativ ting. Uansett hvor gode kvinnelige lærere vi har i skolen i dag, så er det viktig å ha menn som forstår hvordan gutter tenker og føler på en annen måte enn en kvinne kan.

De biologiske forskjellene mellom gutter og jenter er også en mulig årsak som er viktig å ha med. Gutter blir påvirket av testosteronet som er i kroppene deres, spesielt i puberteten. Dette gjør at de kan bli oppfattet som mer aggressive og urolige enn jentene. Dette kan igjen medføre at lærerne behandler de to kjønnene forskjellig. Det kan ha en negativ effekt ved at man forventer mindre av guttene og derfor ikke presser de på lik måte som jentene. I tillegg kan dette medføre at man ikke gir guttene like strenge sanksjoner ved mangel av lekser osv.

Det er også forskjelle i hva gutter og jenter bruker tiden sin til, hvem som bruker mest tid på skolearbeid osv. Det viser seg at guttene bruker mindre tid enn jentene på lekser. Og selv om det bare er snakk om ti-femten minutter om dagen, så utgjør det mange timer i løpet av ett år. For å ikke snakke om hvor mange timer det blir i løpet av de ti årene man går på skolen.

I tillegg har vi forskjellene i motivasjonsfaktorer. Her ser vi at det blant guttene legges vekt på status og makt i sin sosiale krets. Selv det å kunne komme med riktige svar i en time kunne gitt dem høyere status, velger de å la være pga faren for å ta feil, og derfor miste sin posisjon i klassen. Her risikerer også guttene å bli stigmatisert. Det er ikke nødvendigvis en positiv ting å være skoleflink blant guttene.

Vi ser tydelig at det ikke er en enkelt årsak som gjør forskjellene mellom kjønnene så markant. Det er nok mest sannsynlig at flere, eller alle disse årsakene forekommer samtidig i større eller mindre grad.  Dette er et komplisert problem som det er viktig å ta tak i for at alle skal få like muligheter til opplæring.

Ja, hvor skal man begynne?

Jeg er en 23  år gammel jente, mor til en nydelig jente som snart fyller fire år. Jeg er student ved Høgskolen i Halden, for jeg vil bli lærer når jeg blir stor.  Jeg er snill mot de som er snille med meg. Jeg gjør det jeg bestemmer meg for, og da gjør jeg det ordentlig. Men jeg kan være kritisk til både det ene  og det andre, jeg stiller nemlig spørsmål til ting. For det er som jeg alltid sier: Alt er relativt. Siden dette er en blogg som blir laget i forbindelse med studiet mitt, så vil mange, om ikke alle, mine innlegg her handle om skole. Men hvem vet, kanskje jeg blir avhengig av blogging og skriver om alt som rører seg mellom jord og himmel etterhvert.  Siden denne bloggen skal handle om skole, så får vi vel like gjerne begynne med en gang:

Jeg studerer, som sagt, for å bli allmennelærer. På HiØ er denne utdanningen IKT basert. I korte trekk så betyr det at alle lærerstudentene går å drasser på hver sin bærbare pc. Vi har alt av planer og info om forelesninger på nett, vi må gjøre noen arbeidskrav (f.eks lage en webside, lag en blogg, lag en power point osv.), og vi får tilbud om å ta eksamen i IKT for lærere. Alt dette er vel og bra, med tanke på at alle og enhver som skal jobbe med barn bør være oppdatert når det gjelder bruk av tekiske hjelpemidler. Dette er jo en av de fem grunnleggende ferdighetene kunnskapsløftet beskriver. Men, så kommer vi til det festlige ved det hele. Jeg er ferdig med min første av tre eksamner dette  halvåret her. Det var Norsk, og vi fikk være med på en prøveordning. Vi fikk faktisk ha norsk eksamen på PC… Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har vært IKT basert siden år 2000, og i 2008 har vi hatt den første eksamenen på PC. Og det var, ikke overraskende vi, studentent, som spurte pent om vi kunne få lov.

Er det rart det går tregt med utviklingen på dette området i norsk skole? Når en utdanning som er ment for å utvikle de fremtidige læreres evner innenfor tekniske hjelpemidler, ikke bruker de selv. I fare for å provosere både den ene og den andre nå, så må jeg avslutte med å si: Practise what you preach…